Tretthet og utmattelse: årsakene legen ser etter

Tretthet som varer ved, har som regel en forklaring, og den er sjelden hemmelig. Hos voksne finner legen som oftest svaret i sykehistorien og i noen få blodprøver: søvnapné, lavt stoffskifte, lave jernlagre, lav B12, diabetes, nedstemthet, legemidler eller alkohol. Har trettheten vart i mer enn fire uker, er en legetime riktigere enn nok et forsøk på å sove den bort.

Forskjellen på å være trøtt og å være utmattet

Vanlig trøtthet gir seg etter en god natt eller en rolig helg. Den er knyttet til noe du kan peke på: en travel uke, en forkjølelse, for lite søvn i flere netter.

Vedvarende tretthet oppfører seg annerledes. Den bedres ikke av søvn, den kommer også på dager uten særlig belastning, og den beskrives ofte som tyngde snarere enn søvnighet. Mange sier at de er utmattet, ikke trøtte. Det er den varianten som er verdt å utrede, og det er den varianten legen har en fast fremgangsmåte for.

Årsakene legen ser etter

Utredningen begynner med samtale: hvor lenge, hvordan startet det, hvordan sover du, hvilke legemidler bruker du, hvor mye alkohol, hva har endret seg. Deretter kommer et sett blodprøver som dekker de vanligste forklaringene. De færreste trenger mer enn dette.

Et vanlig førstegangssett omfatter blodprosent og blodceller, jernlagre, stoffskifteprøve, langtidsblodsukker, nyre- og leverprøver, kalsium og en betennelsesprøve. B12 og folat tas ofte i samme runde. Er alt normalt, er det i seg selv nyttig informasjon: da flyttes oppmerksomheten til søvn, døgnrytme, belastning og legemidler.

Søvnapné

Pustestopp under søvn er en av de hyppigst oversette årsakene til dagtretthet hos voksne. Kjennetegnene er kraftig snorking, pustestopp som andre legger merke til, hodepine om morgenen og søvnighet på dagtid selv etter mange timer i sengen. Søvnen blir stykket opp uten at du våkner nok til å huske det. Fastlegen kan henvise til en enkel søvnregistrering du gjør hjemme.

Lavt stoffskifte

Et lavt stoffskifte utvikler seg langsomt og gir ofte tretthet lenge før noe annet merkes. Andre holdepunkter kan være frysninger, treg mage, tørr hud og vektøkning uten endret kosthold. Det påvises med en blodprøve som måler TSH, eventuelt supplert med stoffskiftehormonene.

Lave jernlagre

Jernstatus er en av standardprøvene ved tretthet. Legen måler hemoglobin og ferritin, som forteller om lagrene i kroppen. Prøvesvaret er utgangspunktet for en samtale om hvorfor lagrene eventuelt er lave – det er årsaken som er interessant, ikke bare tallet. Hos kvinner før overgangsalderen og hos personer med endret avføring eller kjent magesykdom er dette et fast punkt i utredningen.

Lav B12

B12-status måles i blodprøve. Opptaket kan endres med alderen, ved enkelte magesykdommer, etter operasjoner i mage og tarm og ved bruk av visse legemidler over tid. Prøven tas ofte sammen med jernprøvene, og resultatet tolkes av legen sammen med resten av bildet.

Diabetes

Høyt blodsukker over tid kan gi tretthet, ofte sammen med økt tørste, hyppig vannlating og av og til vekttap. Det påvises med en blodprøve, som regel langtidsblodsukker. Dette er en av de prøvene som tas rutinemessig når tretthet er hovedplagen.

Nedstemthet og langvarig stress

Depresjon presenterer seg ofte som tretthet før den presenterer seg som tristhet. Typiske trekk er at søvnen ikke hjelper, at initiativet forsvinner, at ting du pleide å glede deg til ikke lenger frister, og at konsentrasjonen svikter. Langvarig belastning uten restitusjon gir et liknende bilde. Dette er verdt å si høyt i legetimen, selv om det ikke føles som et «medisinsk» symptom.

Legemidler

En rekke vanlige legemidler kan gi tretthet, blant annet enkelte blodtrykksmedisiner, allergimedisiner, sovemidler, beroligende midler og noen midler mot smerter. Risikoen øker med antall legemidler du bruker samtidig. Ta med en oppdatert liste over alt du bruker, også reseptfritt. En legemiddelgjennomgang er ofte det raskeste tiltaket som finnes.

Alkohol

Alkohol gir raskere innsovning, men dårligere søvn i andre halvdel av natten. Selv moderate mengder på kvelden reduserer søvnkvaliteten målbart. Alkohol påvirker også prøvesvar og samspill med legemidler, og hører derfor med i samtalen.

Slik forbereder du legetimen

En time hos fastlegen er kort, og tretthet er et bredt symptom. Jo mer konkret du kan være, desto raskere kommer utredningen i gang. Noter deg dette på forhånd:

• Når det startet – dato eller måned, og om det kom gradvis eller brått.
• Hvordan du sover – når du legger deg, når du står opp, hvor mange ganger du våkner, og om noen har hørt at du slutter å puste.
• Alle legemidler – også reseptfrie, og også de du har sluttet med det siste halve året.
• Hva som har endret seg – vekt, matlyst, humør, alkoholvaner, arbeidstid, sykdom i familien.
• Andre symptomer – feber, nattesvette, smerter, andpustenhet, endret avføring eller vannlating.

Ta gjerne med en søvndagbok fra en til to uker. Den trenger ikke være avansert: leggetid, oppvåkningstidspunkt, antall oppvåkninger og en karakter fra 1 til 5 på hvor uthvilt du var. Et slikt ark gir legen mer på fem sekunder enn ti minutters samtale.

Søvnmengde, søvnkvalitet og døgnrytme

De fleste voksne trenger sju til åtte timer. Mange får det, men sover dårlig – og da hjelper det ikke å legge til enda en time.

Tre forhold betyr mest for kvaliteten. Faste tider er det første: samme oppvåkningstidspunkt hver dag, også i helgen, er mer effektivt enn fast leggetid. Temperaturen er det andre – rundt 17 til 18 grader på soverommet passer for de fleste. Det tredje er hva du gjør når du ikke får sove. Blir du liggende våken i mer enn en halvtime, er det bedre å stå opp, sitte i svakt lys en stund og gå tilbake når søvnigheten melder seg, enn å ligge og vente.

Lange høneblunder på ettermiddagen trekker søvntrykket ned og gjør natten lettere. Trenger du en hvil, hold den under tjue minutter og legg den før klokken 15.

Dagslys og bevegelse

Døgnrytmen stilles av lys, og terskelen er høyere enn folk tror. Innendørs belysning er svak sammenliknet med dagslys, også på en grå dag. Tjue til tretti minutter ute i løpet av formiddagen er det enkleste enkelttiltaket for en rytme som har glidd ut, og det merkes tydeligst i vinterhalvåret.

Bevegelse virker på samme måte, og virker best når den er regelmessig. Anbefalingen for voksne er minst 150 minutter moderat aktivitet i uken. Er du sliten, er det fristende å vente til overskuddet kommer. I praksis kommer det andre veien: en rask tur på tjue minutter gir bedre søvn samme natt, og det er søvnen som gir overskuddet dagen etter.

Gi endringene tre til fire uker før du vurderer om de virker. Blir det ikke bedre i løpet av den tiden, er det et argument for å bestille time.

Når er tretthet noe legen bør se på?

Bestill time hvis ett eller flere av disse punktene passer:

• trettheten har vart i mer enn fire uker
• den blir ikke bedre av søvn eller hvile
• du har feber eller nattesvette i tillegg
• du går ned i vekt uten å ha endret kosthold
• du blir uvanlig andpusten ved vanlig aktivitet
• du har hovne lymfeknuter, vedvarende smerter eller endret avføring
• den kom brått, uten noen forklaring du kjenner igjen
• den startet etter oppstart eller endring av et legemiddel

Ta med hvor lenge det har vart, hvordan du sover, hvilke legemidler du bruker og hva som har endret seg i perioden. Det gjør timen kortere og utredningen mer treffsikker.

Kort oppsummert

• Vedvarende tretthet skiller seg fra vanlig trøtthet ved at den ikke gir seg av søvn.
• De vanligste forklaringene legen leter etter, er søvnapné, lavt stoffskifte, lave jernlagre, lav B12, diabetes, nedstemthet, legemidler og alkohol – de fleste påvises med blodprøver.
• Faste oppvåkningstider, dagslys om formiddagen, regelmessig bevegelse og mindre alkohol om kvelden er det du selv kan justere.
• Over fire uker, ingen bedring av søvn, feber, nattesvette, vekttap eller andpustenhet: bestill legetime.

Er det først og fremst hukommelsen du kjenner deg igjen i, er det et eget tema: hukommelse og hjernetrim – hva som faktisk virker.